Galina forteller at Lviv har ca 800.000 innbyggere og er en gammel by fra 1200-tallet. Regionen het historisk Galicia (må ikke forveksles med regionen med samme navn i Spania).
Denne regionen har tilhørt både Polen og Østerrike-Ungarn og har en del særegne tradisjoner og kulturuttrykk i tillegg til tradisjoner som er utbredt over hele Ukraina.
Blant annet forteller hun at Galicia ikke tilhørte Sovjetunionen før etter andre verdenskrig. Dette merkes med at religiøse tradisjoner og praksis står sterkere her enn i andre deler av landet.
Ikke minst er det sterke tradisjoner knyttet til jul og påske.
Man spiser ikke kjøtt dagene før jul, etter julaften kan man igjen spise kjøtt.
På lille julaften samles hele familien og lager 12 forskjellige uten kjøtt. Blant annet lages en hvetegrøt med rosiner og nøtter, dampede dumplings med ulikt fyll, det kan for eksempel være poteter, kål eller fisk.
Den kjente rødbetsuppen botsj, er viktig. Man ber før man spiser, takker for året som har gått, at familien er samlet og ber for det kommende året, før man avslutter med Fader vår. De synger mange julesanger, ikke minst barna.
En annen tradisjon i Ukraina er vertep. Dette er et bærbart dukketeater og en forestilling som fremføres av barn og unge og inneholder mye sang. Handlingen er lagt til juleevangeliet. Utøverne besøker både hjem og arbeidsplasser for å framføre forestillingen. Dette settes stor pris på.
Også påsken er det mange tradisjoner knyttet til. Siste uken før påske faster man delvis ved å unngå kjøtt. Man lager en egen påskekake, det er vanlig å gå i kirken og man tar med seg mat.
Først ber man, så spise det. Da er det klart for å spise kjøtt!
Eggpynting er en gammel tradisjon til påske i Ukraina. Det er utviklet mange ulike teknikker til dette. Man bruker blant annet voks og maler med ulike farger.
Svigerdatteren hennes Solomiya som er kunstner,organiserte eggmalingsverksted på kulturhuset i Ås før forrige påske og gjør det gjerne igjen!
I likhet med mange nordmenn liker også ukrainere å være utendørs i påsken. Mange går tur i skogen og parkene er fulle. Barna synger og danser, blant annet en egen vårsang. I parkene samles man til tradisjonelle leker og spill. I Lviv er det særlig populært å samles i en park som også er friluftsmuseum. Galina sier den kan minne om Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Her er det mange arrangementer for barn og eldre lærer yngre tradisjonelle aktiviteter.
Ukraina er ett landbruksland og de fleste tradisjoner bærer preg av det. Blant annet markeres innhøstingen. Som i Norge er midtsommer en viktig tid og også i Ukraina tenner man bål når årets lyseste dag markeres. I tillegg synges det mye. Generelt synger man mye i Ukraina og Galina liker å synge. Hun håper hun kan begynne i et kor i løpet av året.
Konfirmasjon er en viktig markering i Ukraina, man er noen år yngre enn konfirmanter er i Norge.
Hun forteller at svigerdatteren og barnebarna som hun kom sammen med til Norge har reist tilbake til Ukraina, selv om det ikke er trygt. Savnet etter mann og far ble for stort. Galina var selv en tur hjemme i Lviv i julen. Lviv er så langt fra Russland du kan komme i Ukraina og har derfor i større grad blitt spart for kamphandlinger enn områder sentralt og øst i landet. Byen huser mange flyktninger fra andre deler av Ukraina. Men, også i Lviv merkes krigen. De dagene hun var der gikk flyalarmen 4 ganger og hun hørte lyden av eksplosjoner. Strømmen er borte 2 ganger hver dag i 4 timer. Folk har også endre seg, de er slitne, men nekte rå gi opp!
Hun er stolt av landet og folket sitt og viljen til å kjempe videre. Krigen er en tragedie sier hun, «vi betaler en høy pris for frihet, men friheten er viktig».
Galina håper å vende tilbake til ett fritt land, men nå er livet her sier hun. Sønnen hennes jobber i IT-bransjen. Firmaet han jobber i har også virksomhet i Norge, og gjennom hans norske kollegaer fikk familien ett sted å bo i Ås, som hun beskriver som ett fint, rolig og komfortabelt sted. Her bor mange snille mennesker og hun har blitt kjent med flere. Ås kommune hjelper flyktninger hevder hun og nevner særlig Frivilligsentralen, Røde Kors og Kirken.
I Ukraina praktiserte hun som yogalærer på fritiden, mens hun jobbet som turistguide. Hun har yogatimer her i landet også, det er bra for fysisk og mental helse. Hun håper på å kunne jobbe som turistguide i Norge med tiden og gikk på ett guide kurs i sommer.
Galina håper på en slutt på krigen og at Ukraina beholder sin frihet. Det er viktig å håpe på det og at hun en dag kan vende hjem til ett fritt hjemland. Mens vi venter på det er Ås et godt sted å være sier hun.
Vi også håper og ber om at krigen snart tar slutt og at Ukraina beholder sin frihet og sitt demokrati.
Slava Ukraine!